Audun publiserte nylig en liste over sine 14 iPhone-programmer, så jeg tenkte jeg kunne liste opp de 18 som jeg har på telefonen nå og som jeg anbefaler.
Dette er et program som har lagret fotobokser for hele Europa. Den bruker GPSen og sier fra når du nærmer deg en fotoboks. Den sier også fra hvis du kjører for fort.
Citrixklient for iPhone. Dette er mer proof of concept enn noe annet, men det fungerer. Jeg kan logge inn på Citrixfarmen på jobb og jobbe på Windows fra iPhone. Skummelt…
Nok en favoritt. Dette er en gratis nettradiospiller for iPhone. Du må legge inn url’ene selv, men for mitt bruk holder det å sjekke ut lenkene på media.hiof.no eller www.p4.no/lyttesenter. Jeg har også lagt inn lokalradioen der. Fungerer meget godt både over wi-fi, 3G og faktisk over Edge også hvis du velger datastrømmene med lavest bitrate. Men det låter helt fint på 56kbps også…
Har lastet ned demoversjonen av dette spillet. Jeg går ofte lei spill etter kort tid, og er som regel fornøyd når jeg har spilt demoen igjennom. Jeg er ikke gjennom denne demoen ennå, og det sier vel sitt. Men det både ser og føles kult ut å spille.
Nok en Star Wars app. Gjør skjermen om til en lyssabel og bevegelsessensoren lager tilhørende lyder når du “fekter”. Kult! Sønnene mine på fem og seks år elsker denne
Lommelykt. Gjør skjermen om til hvitt (eller farget) lys. Det finnes utallige lommelykter på AppStore, men tro det eller ei, jeg har faktisk hatt bruk for denne ut i vedskjulet i vinter!
Dette er et spill jeg har betalt noen tikroner for. Det er fotball og både ser bra ut og er veldig spillbart. Du kan også spille flere mot hverandre over nett.
iPhoneklienten til Simplify Media. Du kan installere serveren hjemme, dele ut all musikken din og spille den av på iPhone mens du er på farten. Du kan også dele biblioteket ditt med flere.
Dette er min nyeste app. Har du Airfoil installert på PC eller Mac’en kan du sette opp at lyden fra PCen kommer ut av iPhone. Stikkord Spotify! Anbefales virkelig, det kan nesten ikke forklares hvor bra dette fungerer!
Start midomi, holde den inntil musikk du ikke vet hva her og få svaret. Du kan også synge for den. Denne har jeg også brukt flere ganger og den har en utrolig bra treffsikkerhet.
Hører dum, som meg, på podcastene til Leo Laporte? Jeg prøver å få med meg “This Week In Tech” og “MacBreak Weekly”. Dette programmet lar deg høre programmene live på iPhone mens de går og du kan også delta i chatten hvis du vil.
Jeg har også en drøss med andre programmer som har vært innom og ut igjen, men listen over har fått bli. Det neste programmet jeg kikker på nå, er den gamle klassikeren “Wolfenstein 3D”. Den ser skikkelig tøff ut.
I løpet av rettsaken og særlig etter dommen mot The Pirate Bay har jeg sett en eksplosjon av meningsytringer rundt saken. Meningene kommer ikke fra suspekte forum med tenåringer som skriver useriøse kommentarer fordi de kanskje ikke kan dele filer mer uten fare for å bli tatt.
Tvert i mot kommer meningene fra hva jeg anser for å være særdeles seriøse kommentatorer. Kommentarene rundt saken går stort sett på to ting:
Hvilke konsekvenser vil denne dommen få? I følge dommen fra tingretten i Stockholm, er det nå ulovlig å lenke til materiale som bryter opphavsretten. Vil det sa si at Google nå er ulovlig i følge denne dommen (som heldigvis ikke er rettskraftig ennå)? Av opplagte grunner, valgte jeg derfor å ikke lenke til The Pirate Bay høyere oppe her… Jeg tror at konsekvensene av dommen slik den foreligger i dag, er større enn dommerne i tingretten er i stand til å fatte.
Film og musikkbransjen følger ikke med i tiden. I stedet for å bruke milliarder på å bekjempe fildeling, burde de heller har gjort noe med forretningsmodellen sin, slik at de fleste ville valgt det lovlige alternativet i stedet.
Jeg kan vise til Øyvind Solstad sitt innlegg på NRKbeta, sannsynligvis et av de beste blogginnleggene jeg noensinne har lest! Jeg er så enig, så enig! Dette innlegget skal du ta deg god tid til å lese. Les kommentarene også. Noen av kommentarene kritiserer Solstad for å komme med disse meningene på en blogg som seiler under NRK sitt flagg.
Jeg har passert midten av tredveårene og har frem til nylig ikke tilbrakt mye tid hos NRK, det var for kjedelig, gammeldags og fulgte ikke med i tiden. Snakk om å gå fra “zero to hero”. NRK har blitt en ledestjerne for levering av digital underholdning som passer brukeren. Jeg vil gjerne nevne det stadig økende tallet på podkaster (både lyd og video), som også nylig ble lagt ut med musikk. Hvorfor TONO(?) nektet dette tidligere er meg totalt uforståelig. Hva i all verden er egentlig forskjellen på å høre Herreavdelingen på radio og på podkast? Hvis jeg anstrengte meg kunne jeg lete det opp på nettradio og høre det når jeg ville før også, men podkast er det som fungerer nå!
NRK legger også ut alt de eier rettighetene på selv, på nett-tv også. Det nyeste tilskuddet jeg fryder meg over, er livestream av alle fotballkampene i Adeccoligaen.
NRK har blitt et eksempel til etterfølgelse.
Les også Anders Brennas kommentar på Teknisk Ukeblad. Mange tenker nok som han. Hvis tilbudet er der, betaler vi. Når tilbudet enten ikke eksisterer i det hele tatt, eller har så mange barrierer som kompliserer kjøpet, støtter kun ett operativsystem, en nettleser og en mediaspiller – og kan kun ses på PCen som kjører Windows, så går man til “alternative leverandører”. Selv om Brenna, og jeg, ikke går til Pirate Bay (ennå), er det nok av de som gjør nettopp det. Dommen i Stockholm vil ikke forandre på det.
Bjørn Faarlund, kjent fra P4, tar også opp problemet i sin blogg. Ta også med denne når du først leser deg opp på emnet. Han nevner spesielt den russiske tjenesten “All of MP3″ som hadde millioner av brukere. Det var enkelt, raskt og billig. Problemet var bare at pengene gikk til kriminelle. Men det er ikke derfor det var mange brukere på tjenesten. Setter man prisen lavt og gjør det enkelt for alle å kjøpe musikk eller film på nettet, så er det den tjenesten man vil velge. Om man må selge en eller ti plater for å et minimum av fortjeneste, så burde det ikke spille stor rolle om man må selge flere filer for å den summen. Elektronisk distribusjon av musikk og film kan vanskelig takseres pr. solgte enhet.
Så har vi det juridiske problemet med hva som nå blir lov å gjøre, lenke til og skrive om på internett. Her kan jeg anbefale min arbeidskollega Auduns innlegg i saken.
Mens jeg skriver dette, ser kona på “Yes Man” på AppleTV. Filmen ble leid fra iTunes i går kveld. Anders Brenna nevner denne muligheten i sin blogg. Jeg har gått til de skritt å skaffe meg en amerikansk iTunes konto. Jeg kan vanskelig se at jeg bryter noen lov. Jeg bryter nok dog lisensen til iTunes… Er du interessert, så finner du fremgangsmåten her.
Det fungerer utrolig enkelt. Vi har en AppleTV (en liten boks på størrelse med et par cdcover) ved siden av TVen. Den er koblet til TVen og koblet til internett. Den har sin egen fjernkontroll. Med fjernkontrollen blar jeg i den amerikanske iTunes butikken som tilbyr film til leie for $3.99 eller $4.99 hvis jeg vil leie den i HD. Vil jeg kjøpe filmen, koster den $14.99 eller $19.99 i HD. Kjøper jeg HD versjonen, følger det med en ekstra versjon av filmen for iPod eller iPhone. Jeg har ennå ikke kjøpt, kun leid, men det fungerer 100% og jeg ser frem til den norske versjonen av dette med bl.a norske filmer og ikke minst norske undertekster.
Problemet er bare at jeg tror ikke at filmbransjen eller musikkbransjen vil ha oss dit. De vil fortsatt selge meg plastikkplater som jeg ikke vil ha, helst med kopisikring eller sonebeskyttelse på filmen slik at den ikke fungerer i alle avspillere.
Hvis jeg en sjelden gang ønsker meg en plate som ikke finnes på iTunes, må jeg kjøpe cd-platen, legge den i cdspilleren på MacBooken og rippe den inn i iTunes. Platen kan jeg deretter kaste (men legger den heller i en pappeske i boden). Jeg tror ikke at bryter noen norsk lov ved å gjøre dette, men jeg tror at det finnes krefter i bransjen som mener det motsatte.
Så har vi tidspunktene for distribusjon. Jeg har tre små barn, kona jobber mye kveldsturnus og kino er ikke noe vi ofte har muligheten til å oppsøke. Jeg hadde mer enn gjerne betalt full kinopris for å kunne leie filmen hjem, slik jeg gjør med AppleTV. Hvorfor kan jeg ikke det? Spesielt nå når kinoene blir digitale, så kan det ikke være store jobben å kode en versjon som egner seg for distribusjon over internett slik Apple gjør. Tidigere måtte filmen overføres fra film til digital kopi, men slik er det ikke lenger. Hvorfor vil ikke filbransjen tilby dette?
Det er nok flere som meg, som av ulike grunner vil eller må gå på kino hjemme. Flere velger da Pirate Bay og henter ned en dårlig kopi av filmen, filmet i en kinosal. Er det slik filmselskapene ønsker at åndsverket deres skal nytes? I mitt tilfelle er ofte kino utelukket og jeg må da vente til filmen lanseres for leie i iTunes. Er det en norsk film, tar det lengre tid da jeg må vente på dvd’en.
Hva som vil skje er vanskelig å se, men musikkbransjen så teknologien i hvitøyet da de tok ned Napster. De kunne ha benyttet dette til sin fordel, men valgte å la være. Filmbransjen kunne ha lært av de feilgrepene som musikkbransjen gjorde, men de valgte å gjøre de samme feilene om igjen.
Jeg er ikke spesielt optimistisk med tanke på fremtiden. Dessverre. Nå ser vi også at Post og Teletilsynet åpner for at selskap som Simonsen kan få utlevert navn på personer de mistenker for å drive med fildelig. De sier selv at de vil sende et hyggelig brev og be den mistenkte pent om å slutte med fildeling. Hvem tror de at de lurer? Simonsen har som levebrød å saksøke mennesker og nå er det bare å kjøre på. Både IKT Norge, datatilsynet og de store bredbåndsselskapene er skeptiske, så siste ord er nok ikke sagt.
Men en ting er sikkert, Pirate Bay saken vil fortsette å engasjere siden den rokker ved noen av prinsippene som selve internett er tuftet på, nemlig deling av informasjon.
Jeg følger med videre fra kroken min, men hvis noen fra plate- og/eller filmbransjen leser dette så vil jeg si at dere kjemper feil slag. Dette slaget kan dere ikke vinne. Gjør noe med hvordan dere selger produktene deres over nett, så vil dette problemet løse seg selv.
Tillegg 20.04.2009:
Etter at jeg publiserte dette innlegget, har nok en av mine favorittbloggere, Martin Bekkelund, også kommet på banen. Ta også med hans synspunkter i denne saken. Kanskje en massiv boikott er det som skal til for at bransjen skjønner at de går på tvers av kundene sine? Aftenposten skriver i dag at de som laster ned musikk også er de som kjøper mest musikk. Et tankekors?
Vi har kjørt bil og hørt 1. omgangen mellom Kongsvinger og HamKam på Radio Kongsvinger. Vi setter oss ned i stua og skulle gjerne hørt resten av kampen:
Kone: Kan du sette på kampen her?
Mann: Ja, jeg kan kjøre opp kampen på nettradio og streame den til AppleTV via AirFoil.
Kone: Kan du ikke bare hente den lille batteriradioen på kjøkkenet og sette på bordet her?
Jeg bruker Mac til daglig. Jeg ender ofte opp i diskusjoner rundt operativsystemer og mener at jeg har en brukbar tyngde når jeg forklarer hvorfor jeg har valgt som jeg har gjort. Jeg jobber i en kommunal IKT avdeling og har mer enn gjennomsnittlig greie på IKT.
For det første er jeg Redhat Certified Engineer og drifter både Linux-servere og Skolelinux på desktopen. Jeg vil derfor påstå at jeg kan Linux. Mitt andre arbeidsfelt er Windows Server 2003, både som terminalservere, filservere, domenekontrollere, Exchange mm. I tillegg er jeg med på å drifte Windows arbeidsstasjoner, hovedsaklig XP og nylig mer og mer Vista. Jeg vil derfor påstå at jeg kan Windows også.
Allikevel er arbeidslaptopen min en MacBook med OSX 10.5 Leopard. Hvorfor? Fordi det er mest produktivt, enklest å vedlikeholde og skaper meg svært lite hodebry.
Men dette skal handle om Windows. Jeg har en partisjon med Vista på MacBooken. Av og til er jeg borti Windows spesifike saker og har den også der for å holde meg oppdatert på Vista.
I dag fikk jeg bruk for Windows. Jeg har en scanner hjemme, en CanoScan 1250U2. Den fulgte med en hjemmePC jeg kjøpte for mange herrens år siden, og er fra tiden før jeg oppdaget OSX. Jeg scanner svært lite, kanskje 5-10 ganger i året og har ingen planer om å bruke penger på en ny. Problemet med scanneren, og de fleste andre Canonprodukter jeg har vært borti, er at den støtter kun Windows. Derfor, frem med Vista.
Her starter moroa.
Jeg kobler scanneren til og lar Windows oppdage den. Jepp, Windows vil prøve å installere den selv, men finner ingen driver. Vil jeg søke på internett etter en? Såklart! Niks, fortsatt ingen driver. Vil jeg lete manuelt? Ja.
Ok. Inn på canon.no og laste ned driver til Windows Vista. Pakke ut. Peke installasjonsprogrammet (som fortsatt står oppe) til den nye mappen.
“Windows kan ikke fortsette på grunn av en ukjent feil”.
Jaha? Prøv igjen. Ut med usbpluggen og inn igjen… Nei, ingen scanner oppdages. En gang til, men inn i den andre usbporten. Nei. OK. Ut med usbkabel, ut med strøm på scanner. Inn med usbkabel og inn med strøm. Jepp! Oppdaget! Kjører igjennom installasjonen. Ferdig.
OK. Her skal det scannes! Program å scanne med? Starter “Windows Fax and Scan” og ser dette:
Fantastisk!
OK. Til canon.no igjen og henter ned ScanGear Toolbox, et eldgammelt program som kommer på to disketter(!) og installerer.
Nå kan jeg endelig scanne inn dokumentet mitt, driveren har installert seg på italiensk, men hey! Man kan ikke kreve alt…
Vel vel… Bildet er scannet inn som en .bmp fil. Jeg skal sende dette avgårde og trenger det som en pdf fil. På OSX kan jeg via innebyggede verktøy (Preview) eksportere bildet som en pdf fil, men jeg finner ikke noe slik i Vista. Derfor måtte jeg nok en gang inn med tredjeparts verktøy, PDFCreator.
Alt går fint og bildet er nå lagret som en pdf. Jeg vil gjerne se på resultatet før jeg sender den fra meg og leter etter en pdf-viewer som både OSX og Linux har innebygget, men ikke MS Windows Vista! Altså må jeg inn med enda et tredjepartsverktøy, Adobe Reader.
Ferdig.
Hele denne prosessen tok meg halvannen time. Hadde Canon tatt seg bryet med å lage driver for scanneren min, tør jeg påstå at dette hadde vært gjort på 5 minutter på OSX og da fullstendig uten tredjepartsverktøy da OSX kan både scanne, eksportere til - og ikke minst lese og vise PDF filer.
En helt vanlig dag med Windows? Jeg håper da ikke det, men jeg ler hele vegen i reboot fra Windows Vista til OSX 10.5 og lover meg selv at det blir lenge til neste gang
OK. Jeg ser på Paradise Hotel – og jeg liker det. Jeg synes det er artig å se på spenstig stol-lek for voksne. Jeg så på den danske versjonen i fjor sommer og syntes det var god underholdning. Ikke underholdning etter NRK (Den store klassefesten, Grosvold, etc) skala, men artig!
Konseptet og spillereglene er enkle: En gutt og en jente danner par i løpet av uka, men det er alltid en gutt eller en jente til overs (annenhver uke) og de bor derfor på “Solo”. Hver torsdag er det parseremoni og den gutten eller jenta som ikke har fått seg en partner, må reise hjem. Hele uka foregår det et spill om å få seg en partner. Man må spille spillet riktig, skaffe seg gode kontakter og lyve når det er nødvendig.
Enkelt. Og artig!
Men TV3 har tydeligvis bestemt seg for å endre reglene underveis. Da blir jeg ikke like imponert. La meg ta to eksempler:
To av deltakerne på Paradise Hotel er gamle kjente, faktisk er de eks kjærester (samboere?). De heter Ida og Rune. Du kunne tydelig se og ane at temperaturen mellom dem ikke var den beste. De ble til alt overmål plassert på samme rom og fant kanskje tonen litt raskere enn TV3 hadde regnet med.
Hver mandag kommer det inn en ny deltaker. I dette tilfellet kom det to (hvorfor det?). Jo den ene nye deltageren, Vegard, er Runes eks kompis og hadde seg med Ida like etter at de hadde brutt. Isfronten mellom de to gutta, var fortåelig nok total. I tillegg kom det inn en annen gutt, ukjent for alle, Odd Ivar. Etter noen dager skulle jentene bestemme seg for hvem som skulle få bli, og håpet hos produsentene lå nok hos Vegard. Dermed ville intrigene sette igang. Men jentene valgte Odd ivar… Dermed måtte Vegard reise hjem. Eller ikke… For programleder Triana kunne nemlig informere om at Vegard ikke skulle reise hjem, men derimot bo på solo med Rune(!).
Du kan slå av soundtracket til “Forviklingar” nå.
Hadde produsentene latt Odd Ivar bli hvis Vegard hadde blitt valgt ut til å bli? Neppe. Det ville ikke blitt bra TV.
OK. Her endret TV3 spillereglene for å skape intriger og det har jeg ikke noe i mot. Men i uken som gikk, endret de spillereglene igjen og denne gangen på en totalt uforståelig måte.
Mens alle guttene var ute en dag, ble en ny gutt ført inn til jentene, Alexander, han fikk i oppdrag å plukke ut en jente han ville danne par med og han valgte Lene. Dermed måtte Mats pakke kofferten og reise hjem. Ikke ble han stemt ut, ikke tapte han noen konkurranse, ikke ble han stående alene på parseremoni, men han ble rett og slett byttet ut med en ny deltaker av produksjonsselskapet. Totalt uforståelig.
Her ligger sakens kjerne. Konseptet skulle i utgangspunktet være temmelig spikret og reglene enkle. Det er derfor artig å følge med på moroa fra uke til uke og også danne seg et bilde av hva som kan skje og hvem som velger hvem. Men det er neimen ikke enkelt når TV3 endrer reglene etter eget hjerte.
Hva med å stikke om løypa i et slalomrenn, sånn omtrent midt i andre omgang neste gang?
Denne bloggen samler mer støv enn lesere. Jeg har rett og slett ikke tid og kapasitet til å holde den vedlike. Jeg har haugevis av blogginnlegg bak øret, men de forblir der.
Rett som det er, får jeg en ide og tenker det må jeg blogge om! Ser skrått bort på MacBooken og tenker: “Nei…. senere kanskje”.
Dermed tror jeg at jeg trer ned fra trekassen min, legger vekk roperten og heller ytrer mine meninger og betraktninger i litt kortere former. Jeg har nemlig skaffet meg en Twitter-konto. Følg meg gjerne på www.twitter.com/trondrm.
Jeg har lenge hatt en konto på Spotify og tjenesten er ubeskrivelig bra! Jeg har Spotify installert på Mac’en og bruker den ofte, men jeg spiller da lokalt på maskinen. Jeg har savnet muligheten til å få Spotify på musikkanlegget i stua uten å koble til MacBooken.
Fra før har jeg en AppleTV stående under TV’en og har ofte lurt på om det er mulig å få Spotify på den. Det er det! Det vil si, MacBooken er fortsatt avspiller, men lyden fra Spotify kommer ut gjennom AppleTV.
Jeg fikk tipset fra en artikkel på mac1.no. Der ligger det instruksjoner og en video av hvordan det fungerer. Det krever at man benytter programmet Airfoil, som kan sende lyden fra Spotify til AppleTV via den samme protokollen som AirTunes bruker. Airfoil koster $25, men man kan prøve før man kjøper. Tar man i betraktning hva man får igjen her, er det vel verdt noen få halvlitere…
Dette er rett og slett genialt! Det fungerer så bra at det føles nesten ut som om jeg gjør noe ulovlig
Har du ikke AppleTV og venter på et påskudd for å kjøpe en, så kan kanskje dette være noe?
I disse dager prøves saken mot Piratebay-gutta i Stockholm. Jeg registrerer at dette har fått enorm mediedekning. Er dette pirater? Er du en pirat? Er det ok å dele filer på nett? Er det ulovlig å lenke til ulovlig matriale?
Jeg må innrømme at jeg er spent på utfallet av saken. Jeg har vanskelig for å se at det Piratebay driver med er lovlig, men selve Piratebay beveger seg i en gråsone. Hva hvis det blir fellende dom? Hva er det neste da? Sak mot Yahoo eller Google? Man kan enkelt søke opp en torrentfil via Google.
Men, det som er interessant er kanskje hvordan vi endte opp her? Jeg husker på slutten av 90 tallet at man kunne laste ned musikk fra diverse ftp-servere. De hadde alle ratio, last opp x antall MB og deretter kunne man laste ned x antall MB.
Så kom Napster. Det var så enkelt som søk og last ned. Dette kunne jo ikke vare evig? Og det gjorde det jo heller ikke. Platebransjen knakk nakken på Napster, feide teknologien inn under teppet og håpet at det skulle gå over. Istedet for å omfavne teknologien og nyttigjøre seg av den, la de hele greia i fanget på “piratene” som ikke ventet.
Deretter kom det endelig et lovlig alternativ, iTunes. En tjeneste så enkel og forholdsvis rimelig at den burde fri til ærlige sjeler og få folk over på lovlig nedlastning istedet. Men enda hadde ikke plateselskapene lært noenting. Musikken i iTunes ble belemret med kopibeskyttelse. Altså kunne du ikke gjøre hva du ville med filen du hadde kjøpt. Du kunne ikke spille den av på den enheten du ville og du kunne spille musikken på maksimalt 5 maskiner – som alle måtte registreres i iTunes. Men det fungerte og de ble raskt verdensledende på salg av digital musikk.
Egentlig ville plateselskapene fortsatt at du skule kjøpe musikken på en plastikkskive, gjerne med kopibeskyttelse den også! At flere av disse kopisikrede platene ikke lot seg spille av på vanlige cd-spillere, tok ikke plateselskapene særlige hensyn til…
Men nå ser det ut til at det begynner å løsne. iTunes har endelig fått lov av plateselskapene til å selge musikken uten kopisikring, andre tjenester som Amazon har kommet (dog ikke i Norge ennå), også har vi Spotify!
Det skal bli artig å høre utfallet av saken mot piratbukta, selv om det ikke kommer til å bety allverden for meg. Jeg har i flere år vært trofast kunde hos iTunes, jeg har sågar kjøpt et par av disse runde plastskivene også (for å putte dem i macbooken og rippe dem inn i iTunes, for deretter å legge dem bort). I tillegg er jeg storfornøyd Spotify bruker og venter egentlig bare på en Spotifyklient til iPhone!
Men utfallet av saken kan få store konsekvenser for hvordan vi kjøper/skaffer oss musikk i fremtiden. Skulle Piratebay bli frikjent, er platebransjen nødt til å ta det innover seg. Det er ihvertfall ingen tvil om at dette vil få følger på den ene eller andre måten. I dagens VG kan man lese at SVs Solhjell mener at kampen mot fildeling ikke kan vinnes. Han har så rett så rett!
Skulle de derimot bli dømt, vil det ikke bety noen verdens ting. Piratebay versjon 2 vil være oppe i løpet av få dager…
Ja, jeg er vel det. Jeg startet med å blogge om IT, men har ofte blogget om andre ting også. De mest leste postene mine er faktisk postene mine om hvilke sanger som spilles i ulike reklamefilmer
Nå har digi.no startet et prosjekt med twingly. De vil linke til alle IT blogger som linker tilbake til Digi. Ideen er god, men som Audun er jeg litt skeptisk. Jeg har også sett hvordan twinglytjenesten kan misbrukes til reklame/spam formål.
Både ITAvisen og Digi har kommentarfelt under artiklene sine. Jeg synes særlig kommentarene på ITAvisen har en tendens til å gli over i trolling fortere enn svint.
Hva med å ta den enda et skritt lenger, Digi? Hva med å kutte ut kommentarene totalt og linke til blogger som kommenterer artikkelen istedet? En bloggpost krever at man tenker seg litt mer om før man publiserer, enn å bare slenge ut en setning i en kommentar.
Ta ITAvisen igjen, slå opp en hvilken som helst artikkel som omhandler iPhone, OSX eller Mac. Innen du har kommet til den femte kommentaren, er fanboy-krigen mellom PC og Mac i full gang og hele essensen i artikkelen er borte. Dette skjer forøvrig på Digi også, men ITAvisen har utmerket seg og har gjort at de er fjernet fra min daglige surferunde.
Jeg skal følge twingly prosjektet til digi. Det kan fort bli spennende! Ikke minst vil jeg sannsynligvis oppdage nye blogger jeg kan ta med på min daglige leserunde.
Microsoft er ute med en ny reklamefilm for et nytt verktøy, “Songsmith” – og de har laget en lang reklamefilm som viser verktøyet. Dagbladet mener at denne reklamefilmen kan gå deg på nervene og jeg må nok si meg enig…
Sitat i reklamen: “Microsoft huh? So it is pretty easy to use”
Right….
Men ta en titt på filmen, og se på maskinen som jenta sitter på (riktignok kamuflert med litt klistremerker)…
Elin Gausdal går hver dag på P4 nå med Confessional Song. Hvor mange ganger har jeg hørt Chand på P4? Ingen faktisk. Og bra er det, Go Elin! 2 days ago
Ser at det er hjemme vi må ta poeng i år. Bortespillet til Kongsvinger fra i fjor fortsetter... 3 days ago
Litt artig at de fleste som tipper Kongsvinger rett ned i år, tippet HamKam rett opp i fjor... #ekspertfail4 days ago
