Vi har en tyster i huset…
I helgen koste husets frue og undertegnede oss med en pose potetgull foran TV’en. Da vi gikk og la oss, glemte vi posen på stuebordet…
Morgenen etter var det min tur til å stå opp med ungene og de to eldste (6 og 4 år) fant selvfølgelig posen med potetgull. -Kunne de være så snile å få chips til frokost? Nei, det kunne de ikke, men vi gjorde en avtale om at de skulle få litt etter frokosten. Begge guttene kastet innpå flere brødskiver og opprettholdt sin del av avtalen. Dermed måtte jeg opprettholde min. Det ble potetgull i en liten skål på de to små.
Men… Vi har en tyster i familien! I tillegg en tyster som vrir litt på de faktiske forhold…
Etter et par timer stod husfruen opp og ble møtt av yngstemann (4år), han smilte med hele fjeset og kom med følgende utspill:
- Pappa har gitt oss chips til frokost så du må nok knyte han fast til rekkverket og sette på vannsprederen!
Hjelp…
Og hvem skal jeg tro på? Den yndige lille med store dådyrøyne og som møter meg med det største smil? Eller den småstressa mannen med “gråstenk” i håret og som ikke har annet å si til sitt forsvar at “det ække sant!”?
Og hva blir det mest moro av? Det bor en liten faan i husets frue og hun skulle gjerne sett husets herre fastbindt i rekkverket og rope nåde nåde …. moahahhaha…..
Elsker deg!
Betyr dette at vi bør besøke dere i ferie, bare for å glo
Du skulle bare lagt skylda på butleren. Onde, onde barn